Hvilke litterære teknikker bruker Orwell for å skape tvil om at revolusjonen skal vellykkes? Vis til eksempler i teksten som hinter om at ting ikke kommer til å gå slik dyrene håper i begynnelsen.
tirsdag 8. november 2011
søndag 30. oktober 2011
Spørsmål; "Animal Farm" og "Kamperat Napoleon"
1. Hvordan er innledningen / introduksjonen annerledes i filmen og boken?
Boken følger en kronologisk rekkefølge, mens filmen har en retrospektiv begynnelse; den begynner med et øyeblikk fra tiden etter "Manor Farm". Deretter går den helt tilbake til starten av fortellingen slik boken starter.
2. Er det en forskjell i rollen Mr. og Mrs. Jones spiller i filmen og hvilken effekt har dette på tema og budskap?
Mr. og Mrs. Jones er mer sentrale karakterer i filmen enn i boken. Dessuten får mottakerne til en viss grad sympati med Mr. Jones mens Pelkington er den onde karakteren, også mot Mr. Jones.
Budskapet kommer ikke like godt frem i filmen som boken fordi kontrastene mellom dyrene og menneskene er ikke like stor. Det er ikke like tydelig at dyrene er offrene i filmen, nemlig fordi også Jones er stilt i en vanskelig og tøff situasjon,
3. Vis til minst 3 forskjeller mellom boken og filmen.
- I filmen har Jessie en større og mer aktiv rolle, mens Kløver spiller ikke en like viktig karakter. Mange av scenene er vist fra Jessies synspunkt og hun leder oss gjennom hele filmen.
- Jones og Pilkington avlytter og spionerer på dyrene i filmen, mens det var Mr. Whymper som begynte å forhandle med "Dyrengården" i boken.
- I filmen er Napoleon allerede fra starten av filmen fremstil som en lite vennelig karakter med et sterkt ønske om lederskap. I boken er det en gradvis utvikling av denne karakteren.
- Det er tydligre reaskjoner fra dyrene, spessielt Jessie anngående grisenes lederskap.
Eks.: Jessie stritter i mot Napoleon med engang hun blir tatt ifra valpene.
I boken fremtstår dyrene som mer naive og godtar det faktum at alt Napoleon sier er rett.
4. Hvilken effekt har bruken av gammel sort-hvitt film når grisene taler til dyrene på gården? (Tenk på den historiske sammenheng).
Effekten, sort-hvitt forsterker seriøsiteten over grisenes taler. Det gjør kontrasten mellom den tidligre sprudlende og gledesfylte gården som har utviklet seg til å bli streng og påvirket av maktsyke, større.
I tillegg forsterker det assosiasjonen til Stalins propaganda taler ( som på den tiden ikke hadde farge fjernsyn).
Boken følger en kronologisk rekkefølge, mens filmen har en retrospektiv begynnelse; den begynner med et øyeblikk fra tiden etter "Manor Farm". Deretter går den helt tilbake til starten av fortellingen slik boken starter.
2. Er det en forskjell i rollen Mr. og Mrs. Jones spiller i filmen og hvilken effekt har dette på tema og budskap?
Mr. og Mrs. Jones er mer sentrale karakterer i filmen enn i boken. Dessuten får mottakerne til en viss grad sympati med Mr. Jones mens Pelkington er den onde karakteren, også mot Mr. Jones.
Budskapet kommer ikke like godt frem i filmen som boken fordi kontrastene mellom dyrene og menneskene er ikke like stor. Det er ikke like tydelig at dyrene er offrene i filmen, nemlig fordi også Jones er stilt i en vanskelig og tøff situasjon,
3. Vis til minst 3 forskjeller mellom boken og filmen.
- I filmen har Jessie en større og mer aktiv rolle, mens Kløver spiller ikke en like viktig karakter. Mange av scenene er vist fra Jessies synspunkt og hun leder oss gjennom hele filmen.
- Jones og Pilkington avlytter og spionerer på dyrene i filmen, mens det var Mr. Whymper som begynte å forhandle med "Dyrengården" i boken.
- I filmen er Napoleon allerede fra starten av filmen fremstil som en lite vennelig karakter med et sterkt ønske om lederskap. I boken er det en gradvis utvikling av denne karakteren.
- Det er tydligre reaskjoner fra dyrene, spessielt Jessie anngående grisenes lederskap.
Eks.: Jessie stritter i mot Napoleon med engang hun blir tatt ifra valpene.
I boken fremtstår dyrene som mer naive og godtar det faktum at alt Napoleon sier er rett.
4. Hvilken effekt har bruken av gammel sort-hvitt film når grisene taler til dyrene på gården? (Tenk på den historiske sammenheng).
Effekten, sort-hvitt forsterker seriøsiteten over grisenes taler. Det gjør kontrasten mellom den tidligre sprudlende og gledesfylte gården som har utviklet seg til å bli streng og påvirket av maktsyke, større.
I tillegg forsterker det assosiasjonen til Stalins propaganda taler ( som på den tiden ikke hadde farge fjernsyn).
torsdag 20. oktober 2011
Kamerat Napoleon- spørsmål
1. Hvor flink er dyrene til å arbeide sammen?
Sett bort ifra grisenes rolle som ledere, arbeider dyrene svært godt sammen. De arbeider mye, effektivt og deler oppgavene seg i mellom avhengig av deres egenskaper og styrker. I tillegg er det motiverte til å arbeide hardt for å forsørge seg selv, men også fordi det er det som må til for at Jones ikke skal komme tilbake til gården, i følge ledelsen.
2. Er alle dyr like? Vis til rang eller klasser av dyr?
"Alle dyr er like, men noen dyr er likere enn andre" får vi senere lese i boken - Alle dyrene lever etter prinsippet om at alle dyrene er venner. Allikevel er det tydelig at grisene har mest makt og står for organisering og ledelse. Deretter bidrar hundene med sin truende atferd for at resten av dyrene skal godta de skjeve maktforholdene. Dette for å opprettholde grisenes makt.
Sett bort ifra ledelsen og deres hjelpere "arbeider dyrene som slaver"(s.42) og er sammen en stor arbeidskraft.
3. Vis til sitat i teksten som henviser til problemer i ledelsen i det nye styret på gården.
"Uansett hva den ene foreslo, kunne en regne med at den andre var uenig" (s.23)
"Dyra hørt først på Napoleon, så på Snøball" (s. 37)
“Denne ordningen ville ha virket utmerket hvis det ikke hadde vært for stridighetene mellom Napoleon og Snøball. De to var uenige på alle punkter hvor det var mulig” (s.34)
“Snøball og Napoleon var alltid de ivrigste i debattene. Men de andre la merke til at disse to aldri var enige” (s. 23)
4. Hva er den historiske bakgrunnen for kampen mellom Snøball og Napolenon?
Det er tydelige paralleller mellom både styremåten og forholdet mellom Snøball/Napoleon, og Stalin/Trotsky. For det første var både Stalin og Trotsky klare for å ta over makten i Sovjetunionen etter Lenins død akkurat som Snøball og Napoleon søkte makten etter Gamle Major døde.
Stalin fikk Trotsky utvist (basert på en løgn) for at selv skulle stå frem som den aktuelle, fremtidige lederen. Etterhvert som Snøballs gode taler samlet stemmer blant dyrene, stilte Napoleon seg svært negativ mot alle hans ideer og beskylte ham for å være en hykler. Dyrene vendte seg derfor mot Snøball som resulterte i at han rømmet "Dyregården".
Stalins ekstreme maktfokus samt mangel på omtanke blant hans hardt arbeidende folk står i likhet med Napoleons strategi for hvordan Dyregården skulle drives.
Trotski ledet den Røde Armé og var populær blant folkemengden før han ble utvist. Igjen her ser vi at karaktertrekkene reflekteres i Snøball. Han ledet "Slaget ved fjøset" og var en stor hindring mot makten for Napoleon.
Abonner på:
Innlegg (Atom)